En mikrotjenestearkitektur deler systemet i mange små, selvstendige tjenester som utvikles, driftes og skaleres uavhengig av hverandre.
I stedet for én stor applikasjon (en monolitt) består systemet av mange små tjenester som hver løser én oppgave og snakker sammen via API-er. Fordelen er at team kan jobbe og lansere uavhengig, og at man kan skalere bare de delene som trenger det. Ulempen er økt kompleksitet: nettverk mellom tjenester, overvåking, datakonsistens og feilhåndtering blir vanskeligere. Mikrotjenester lønner seg for store systemer og store team, men for mindre løsninger er en velstrukturert monolitt ofte det klokeste valget.
Relaterte begreper: Monolitt, API, Skalerbarhet